Styret har fått mandat fra generalforsamlingen til å kontrollere drift, økonomi og utvikling i selskapet.
Til syvende og sist betyr det at hvert enkelt styremedlem er ansvarlig for at arbeidet vedkommende legger ned, skaper verdi for organisasjonen.
Dette er et ansvar de aller fleste påtar seg med glede, og norske styrer er jevnt over gode verdiskapere.
Fra tid til annen dukker det riktignok opp saker der individuelle styremedlemmer må stå økonomisk ansvarlig for valg de har tatt, og mange ser derfor verdi i å tegne styreansvarsforsikring.
Det viktigste styret kan gjøre, både med tanke på konflikter og i den daglige driften, er å kunne dokumentere at det opererer profesjonelt, og at systemer og rutiner for å kvalitetssikre arbeidet er tilfredsstillende.
I motsetning til en styreansvarsforsikring, som kun (kanskje) gagner det enkelte styremedlem, er god dokumentasjon verdiskapende for hele styreorganisasjonen - og i tillegg billigere.
Styrets beslutningsprosesser blir i de fleste tilfeller godt dokumentert, noe aksjeloven også bidrar til gjennom kravet om godt beslutningsgrunnlag (les mer om aksjelovens krav til styrearbeidet her).
Men styrets arbeid er ikke nødvendigvis avsluttet etter at et vedtak er fattet – ofte er oppfølgingen av vedtaket en stor jobb i seg selv.
En enkel måte å sørge for at beslutningene følges opp på en effektiv måte, er å dokumentere også denne prosessen. Med andre ord:
Etter grundige forberedelser og god saksbehandling har styret endelig fattet en beslutning. Hva nå?
Styrets beslutninger har ofte praktiske konsekvenser for organisasjonen, i form av at oppgaver må formuleres og gjennomføres, enten av styret eller andre i organisasjonen.
Selvsagt, tenker du kanskje. Det er logisk at en beslutning tatt på styrenivå følges opp i etterkant.
Faren er likevel at uten en klar struktur for oppfølging, kan styrets beslutninger fort «glemmes».
Det er derfor viktig å formalisere oppgavene som skal gjennomføres, og legge klare rammer for disse.
Når styret fatter en beslutning som krever en eller flere oppgaver, husk de tre nøkkelfaktorene:
ansvar,
frist, og
beskrivelse:
Hvem er ansvarlig for at oppgaven gjennomføres?
Der det er mulig, bør én person få overordnet ansvar for oppgaven. Dette er mest oversiktlig for alle involverte.
Når skal oppgaven gjennomføres?
En tydelig tidsfrist vil være til hjelp for den som skal gjennomføre oppgaven. Sett en spesifikk dato, unngå løse formuleringer som «innen neste møte».
Hvordan skal oppgaven løses? Hvor stor frihet gis den ansvarlige?
En god oppgavebeskrivelse gjør det enkelt å følge opp oppgaven, både for den ansvarlige og for resten av styret.